HVERDAGSLIV :)

Det er noen uker siden hjemkomst, og derfor noen uker siden siste innlegg. Tanken har allikevel slått meg: må dette være en reiseblogg? Det hadde da vært moro å skrive litt om tanker og andre småting som faller meg inn.

Etter en innholdsrik tur til Tanzania der jeg lærte og opplevde mye, skulle en vel tro at det var kjedelig å komme hjem. Men det var det aldeles ikke. Det er mye som skjer i Oslo om dagen, ja det er nok å henge fingrene i.

Derfor vil jeg dedikere dette første blogginnlegget blogget i Norge til alle mine kjære venner som det var så hyggelig å komme hjem til! Det var en koselig overraskelse å komme hjem til leiligheten en kveld i god tro på at den skulle være tom, for så å finne ut at det var bursdagsfest – for meg! Godt over en måned etter bursdagen, men bare litt over et døgn etter at jeg atter en gang plantet mine bein på norsk jord. Det er jammen kos med så herlige samboere, og det var godt å treffe alle dere som tok turen.

De korte ukene før påske bydde på andre koselige hendelser også, som overnattingsbesøk av bror, kaféturer, åpne leiligheter og andre sosiale happeninger. Dessuten var det godt å komme tilbake til hverdagen, henge på skolen stort sett hver dag, komme i gang med oppgaveskriving og ellers være med på det som skjer i byen. Borte bra, men hjemme best – er det ikke det man sier?

Selv etter rolige dager i Tanzania var jeg mer enn klar for påskeferie, og det har vært noen fantastiske dager på KRIK Høyfjellssenter. Vi hadde noen flotte skiturer i sol og påskesnø - klister, appelsiner og sjokolade satt løst. Andre stikkord for turen var gode møter, alias, kaffe, gode mennesker, herlig atmosfære, god mat, latter og enda mer latter. Leirtilværelsen er noe helt spesielt, jeg digger den.

Nå er det påskeferie på Tingvoll hos et par fantastiske besteforeldre. Jeg ser frem til rolige dager med turer og god mat. Kanskje det blir eggjakt også som tradisjonen tilsier. Jeg håper aldeles ikke påskeharen har glemt meg og min kjære bror som også er her, selv om de eldre har sluttet å omtale oss som ”ungane”.