27. februar 2009

Marangu

Markedet i Marangu, det er markedsdag en gang i uka, og da faar man tak i det meste!
Rine, Magnus og jeg satt aa ventet litt for vi motte Mary paa markedet - det er nemlig slik at man maa betale mer for varene hvis man er hvit (mzungo price) saa vi sente Mary i forveien for aa handle det vi trengte for vi tok en titt paa markedet.

Det er mørk og lydene fra hundrevis av gresshopper fyller luften. Temperaturen er kjølig, men det er deilig etter en brennende heit dag. Det er nesten ingen lyder ute, bare noen klynk fra hundene som ikke får komme inn og noen rop fra mødre i nabohusene som antakelig legger barna sine. Etter hvert tar vinden tak i de store, grønne bladene i den frodige bananhagen rett utenfor vinduet, og lyden av blafrende blader demper alle de andre lydene. Det er kveld i Afrika, og livet er herlig.

De første ukene vi var her bodde vi i byer og snakket med folk som driver en eller annen business relatert til turisme. Vi lærte mye og kom i kontakt med mange, men jeg hadde ikke følelsen av at jeg virkelig hadde opplevd det afrikanske livet. Nå bor vi i et koselig hus midt i en afrikansk landsby med frodig natur, åkrer og hus om hverandre. Det er ei gammel dame som eier huset, og hun bor i et av de to nabohusene på samme tun. I det tredje huset bor de som jobber her på gården sammen med sine 10 barn, kua og geita.

Jeg har hatt noen flotte turer rundt i området her, det er helt fantastiske omgivelser. Midt mellom store blader i en jungelpreget skog ligger det små og store hus. Noen med stråtak og jordvegger, andre i mur med en god standard. Plutselig spretter det opp en liten kiosk eller et litt større tun som fungerer som et lite sentrum. Skolebarn løper rundt i skoleuniformer med vann på hodet og fniser når ”wasunguene” jogger forbi – hvilket teit påfunn er det de hvite har kommet på nå tenker de nok og stirrer i vei uten å skjule det.

Observasjonene er mange, og det er spennende å legge merke til alle forskjellene fra livet hjemme i Norge. Jeg liker livet her, men jeg skal ikke legge skul på at det er mye med Norge jeg allerede har savnet. Foruten de perfekte skiløypene i Nordmarka rett før jeg dro savner jeg friheten ved å kunne gå ute om kvelden, eller i byen alene som jente. Jeg setter pris på alle mulighetene livet mitt har å by på, og hvilken trygg og problemfri oppvekst jeg har hatt. Jeg prøver å sette pris på alle de tingene vi tar for gitt i Norge, men det er så lett å bare ta de for gitt. Tenk om vi kunne ta det beste fra Norge og blande det med det beste fra Tanzania – det tror jeg hadde vært herlig!

Naa har jeg bodd i Marangu i 10 dager, en landsby uten god nok internettforbindelse til aa blogge. Jeg er i Moshi i dag for aa veksle penker slik at jeg kan betale safari – av en eller annen merkelig grunn maa det betales i dollar, som maa veksles et sted og tas ut i shilling et annet sted forst. Mye styr, men det blir iallefall en knakanes bra start paa de neste tre ukene. Vi reiser til Tarangire i morgen, er i Ngoro Ngoro paa sondag og avslutter i Lake Manyare paa mandag. Etter det er planen aa utforske Tanzania! Gleder meg 

3 kommentarer:

Anonym sa...

Kjekt å lese Lena!! :D Nyt tiden i Tanzania! Savner deg på krik!! :D klem fra Elisabeth

Anne Kristine sa...

Habe dakkar far ein fantastisk ferie! :D
Me e na pa stranda, har surfa i dag, men eg va kje sa god :P
Drar t Cuba med Yvonne pa tirsdag :)

Lisbeth sa...

Lena, du er så heldig, en fantastisk beskrivelse av afrikas kveldsstemning, nyt det litt ekstra for meg. Ellers så ble jeg så glad når jeg hørte om flytteplanene dine til neste år. Skal komme masse på besøk og da skal vi ha bollersomviskalleggepåfrysenbakedag=) Kos deg videre=)KLem