DRØMMEN OM AFRIKA

Jeg hadde en drøm da jeg var liten om å reise til Afrika for å redde verden. Det er faktisk ganske morsomt å tenke tilbake på denne ti år gamle jenta som diskuterte fremtiden med venninnene. Jeg husker jeg fikk et råd om å olegge misjonærdrømmene fra meg, for det var så dårlig betalt! Hehe...

Det virker kanskje som jeg skriver dette for å skryte om mine tidlige idealer og drømmer, men det er absolutt ikke hensikten. Jeg skriver dette fordi her om dagen gikk det virkelig opp for meg at mine drømmer har gått i oppfyllelse, og at jeg har fått et gedigent bønnesvar (om ikke flere). Det er virkelig sant det jeg har hørt – og halvveis trodd – om at bønnesvarene kommer i andre former enn slik man ber, og at man ofte ikke ser dem før man ser tilbake på hendelser og vendinger som livet har tatt.

Som sagt så har jeg alltid sett for meg at jeg skulle reise til Afrika, leve primitivt og virkelig gjøre en forandring. Jeg skulle gi av meg selv, overvinne frykten for slanger og gå langs støvete veier i en steikende sol. Jeg så for meg en liten landsby med små fattigslige hus med palmetak. Barn skulle leke i gatene og damer skulle komme bærende med tunge poser på ryggen eller på hodet.

Isteden befinner jeg meg i Santa Rita, en liten landsby utenfor Santa Cruz. Jeg er midt i Bolivia, som igjen ligger midt i Sør Amerika. Allikevel har jeg funnet ”mitt Afrika”. Når jeg går gjennom Santa Rita, som ikke er mer enn en bred støvete gate med noen mindre sidegater, slår det meg gang på gang at landskapet er som tatt ut fra mine barndoms drømmer. Det er små og ganske primitive hus, alle har en hund som befinner seg alle andre steder enn på deres eiendom og de fleste husene har i tillegg en kalv, ku eller hest. De brenner bål i hagen for å kvitte seg med søppel og vasker klær for hånd som de siden henger opp der det er plass. Ungene leker i gata med det de kan finne av ting å leke med, og yndlingshobbyen er desidert mango sanking. Utsikten er stort sett bare skog – grønt og frodig – og man føler virkelig at man er i ingenmannsland.

Det er på ingen måte slik jeg hadde forestilt meg Sør Amerika, det er så utrolig mye mer primitivt og fattigslig enn det. Slik er det bare i Afrika etter mine beregninger – som for så vidt ikke er så mye mer enn en fantasi. Men jeg er her, her som jeg alltid har drømt om å være. Selv om de ikke snakker et ”ugh ugh” språk og er mørke som natten så føler jeg at drømmen om Afrika er oppfylt, og at Gud virkelig har svart mange bønner ved å sende meg til akkurat dette stedet og denne jobben. Derfor er jeg også sikker på at han hjelper meg gjennom alle utfordringer og at jeg virkelig kan se tilbake på dette året og oppdage flere bønnesvar enn det jeg var klar over at jeg hadde bedt om! Jeg er ikke sikker på at den delen av drømmen som omgikk å redde verden også kommer til å gå i oppfyllelse i løpet av disse 7 månedene, men jeg er sikker på at jeg er her av en grunn og at jeg kommer til å lære så ufattelig mye!