Dette er meg, Lena. For tiden bor jeg i Tigerstaden, går på Utviklingsstudier og nyter fritiden sammen med gode venner. I denne bloggen kan du lese litt av de hverdagslige tingene jeg opplever... hvis jeg får summet meg til å skrive :)
Vår - den vakreste av årstidene, helt klart. Dvalen er over, det er jo sommer snart. Sommerklærne dras frem fra bakerst i skapet, og solbrillene settes godt til rette på nesetippen. Forhåpentligvis skal de sitte der i mange måneder! Bladene popper ut av de brune kvistene, og blomstene spretter opp i tusen farger. Byen og alle menneksene har våknet, det yrer av liv og det er herlig!
Som den lille stemningsraporten fra Oslo som dette er ,bør det jo nevnes at det grilles i parkene og jogges i gatene. Genserne sitter løst, og det jobbes allerede intenst med brunfargen... fortsetter det i dette tempoet vil enhver osloborger være nøttebrun lenge før fellesferien!! :)
Eller har det vært storbesøk hos oss i natt, helt fra Evje. Takk for besøket, og velkommen igjen. Jeg blir gjerne med på sightsingtur med dere når som helst. Vigelandsparken og festningen står der jo alltid, men det er jammen ikke hver dag man kan ha med seg slikt et selskap.
Det er noen uker siden hjemkomst, og derfor noen uker siden siste innlegg. Tanken har allikevel slått meg: må dette være en reiseblogg? Det hadde da vært moro å skrive litt om tanker og andre småting som faller meg inn.
Etter en innholdsrik tur til Tanzania der jeg lærte og opplevde mye, skulle en vel tro at det var kjedelig å komme hjem. Men det var det aldeles ikke. Det er mye som skjer i Oslo om dagen, ja det er nok å henge fingrene i.
Derfor vil jeg dedikere dette første blogginnlegget blogget i Norge til alle mine kjære venner som det var så hyggelig å komme hjem til! Det var en koselig overraskelse å komme hjem til leiligheten en kveld i god tro på at den skulle være tom, for så å finne ut at det var bursdagsfest – for meg! Godt over en måned etter bursdagen, men bare litt over et døgn etter at jeg atter en gang plantet mine bein på norsk jord. Det er jammen kos med så herlige samboere, og det var godt å treffe alle dere som tok turen.
De korte ukene før påske bydde på andre koselige hendelser også, som overnattingsbesøk av bror, kaféturer, åpne leiligheter og andre sosiale happeninger. Dessuten var det godt å komme tilbake til hverdagen, henge på skolen stort sett hver dag, komme i gang med oppgaveskriving og ellers være med på det som skjer i byen. Borte bra, men hjemme best – er det ikke det man sier?
Selv etter rolige dager i Tanzania var jeg mer enn klar for påskeferie, og det har vært noen fantastiske dager på KRIK Høyfjellssenter. Vi hadde noen flotte skiturer i sol og påskesnø - klister, appelsiner og sjokolade satt løst. Andre stikkord for turen var gode møter, alias, kaffe, gode mennesker, herlig atmosfære, god mat, latter og enda mer latter. Leirtilværelsen er noe helt spesielt, jeg digger den.
Nå er det påskeferie på Tingvoll hos et par fantastiske besteforeldre. Jeg ser frem til rolige dager med turer og god mat. Kanskje det blir eggjakt også som tradisjonen tilsier. Jeg håper aldeles ikke påskeharen har glemt meg og min kjære bror som også er her, selv om de eldre har sluttet å omtale oss som ”ungane”.
Stone Town - arti by aa dra paa oppdagelsesferd i!!
Vi var ute i en lignende baat i dag, men den var litt storre.
Det er ferie, og det er deilig. De siste ukene har bydd paa mange opplevelser og lite tilgang paa internet, dette blir derfor bare en liten oppdatering over noe av det dagene har bydd paa. Safari var utrolig mye mer spennende enn jeg hadde sett for meg, tre dager humpende av sted i en bil er virkelig aa anbefale. Jeg har sett fire av de fem store, en skokk av sebraer , mange kule og gule sjiraffer og vitnet flodhester som sloss i en liten innsjo.
Da safaridagene var over bar det avsted tilbake til Moshi, der vi var paa spraakkurs. Planen var fire dager, men etter en formiddag ved basseng merket vi hvor klare vi var for sjo, strand og sol. Vi reiste derfor til Dar og videre til Bagamoyo i en trang og veldig varm minibuss. Vi hadde store forventninger til byen som skulle ha mange historiske hus fra den tyske kolonitiden, men byen virket mer om en falleferdig spokelsesby. Jeg er sikker paa at den har mye spennende aa by paa, men vi endret igjen planene vaare aa reiste til Zanzibar enda noen dager for planen.
Det er her jeg er naa, og her kunne jeg gjerne vaert i mange maaneder. Det er et paradis uten like, ikke en gang bilder kan beskrive dette er jeg redd. Stone Town er en by med yrende liv, matmarked paa stranda om kvelden, og trange gater der man kan gaa paa oppdagelsesferd i mange timer. Vi ble vaerende der i noen dager, og brukte en av dagene til aa utforske andre deler av oya i form av en spice trip. Saa naa veit jeg hvordan mange eksotiske krydder vokser og hvordan de fremstilles!!!
Naa har hele gjengen forflyttet seg til Ostkysten av oya og nyyyyyyter noen late dager i sola. I dag har vi vaert aa snorklet – det var ogsaa en ny og spennende opplevelse!!
Jeg kommer snart hjem, og selv om det er deilig her er det godt aa vite at jeg snart er hjemme igjen ogsaa! Ser dere snart!!
Markedet i Marangu, det er markedsdag en gang i uka, og da faar man tak i det meste! Rine, Magnus og jeg satt aa ventet litt for vi motte Mary paa markedet - det er nemlig slik at man maa betale mer for varene hvis man er hvit (mzungo price) saa vi sente Mary i forveien for aa handle det vi trengte for vi tok en titt paa markedet.
Det er mørk og lydene fra hundrevis av gresshopper fyller luften. Temperaturen er kjølig, men det er deilig etter en brennende heit dag. Det er nesten ingen lyder ute, bare noen klynk fra hundene som ikke får komme inn og noen rop fra mødre i nabohusene som antakelig legger barna sine. Etter hvert tar vinden tak i de store, grønne bladene i den frodige bananhagen rett utenfor vinduet, og lyden av blafrende blader demper alle de andre lydene. Det er kveld i Afrika, og livet er herlig.
De første ukene vi var her bodde vi i byer og snakket med folk som driver en eller annen business relatert til turisme. Vi lærte mye og kom i kontakt med mange, men jeg hadde ikke følelsen av at jeg virkelig hadde opplevd det afrikanske livet. Nå bor vi i et koselig hus midt i en afrikansk landsby med frodig natur, åkrer og hus om hverandre. Det er ei gammel dame som eier huset, og hun bor i et av de to nabohusene på samme tun. I det tredje huset bor de som jobber her på gården sammen med sine 10 barn, kua og geita.
Jeg har hatt noen flotte turer rundt i området her, det er helt fantastiske omgivelser. Midt mellom store blader i en jungelpreget skog ligger det små og store hus. Noen med stråtak og jordvegger, andre i mur med en god standard. Plutselig spretter det opp en liten kiosk eller et litt større tun som fungerer som et lite sentrum. Skolebarn løper rundt i skoleuniformer med vann på hodet og fniser når ”wasunguene” jogger forbi – hvilket teit påfunn er det de hvite har kommet på nå tenker de nok og stirrer i vei uten å skjule det.
Observasjonene er mange, og det er spennende å legge merke til alle forskjellene fra livet hjemme i Norge. Jeg liker livet her, men jeg skal ikke legge skul på at det er mye med Norge jeg allerede har savnet. Foruten de perfekte skiløypene i Nordmarka rett før jeg dro savner jeg friheten ved å kunne gå ute om kvelden, eller i byen alene som jente. Jeg setter pris på alle mulighetene livet mitt har å by på, og hvilken trygg og problemfri oppvekst jeg har hatt. Jeg prøver å sette pris på alle de tingene vi tar for gitt i Norge, men det er så lett å bare ta de for gitt. Tenk om vi kunne ta det beste fra Norge og blande det med det beste fra Tanzania – det tror jeg hadde vært herlig!
Naa har jeg bodd i Marangu i 10 dager, en landsby uten god nok internettforbindelse til aa blogge. Jeg er i Moshi i dag for aa veksle penker slik at jeg kan betale safari – av en eller annen merkelig grunn maa det betales i dollar, som maa veksles et sted og tas ut i shilling et annet sted forst. Mye styr, men det blir iallefall en knakanes bra start paa de neste tre ukene. Vi reiser til Tarangire i morgen, er i Ngoro Ngoro paa sondag og avslutter i Lake Manyare paa mandag. Etter det er planen aa utforske Tanzania! Gleder meg
Høgdepunkt siden sist: - Bursdagsfeiring med 4-5 retters middag - Rastafletter fletting (tok nesten 4 timer) - Mer frukt - Humpete busstur - Spist grilla mais - Sett mye Afrika kunst - Knasket sukkerrør på Afrikansk vis - Laget kjøttkaker til en Afrikansk familie som ELSKET det!
Jeg har vært her i litt over to uker, og føler at jeg er godt inni det afrikanske livet. Jeg nevnte i forrige innlegg at det er mye god mat her og at det er mye nytt å se. Nå er alt blitt mer vanlig, men jeg legger stadig merke til nye ting jo lengre jeg er her og jo bedre kjent jeg blir. Mary, Rine og jeg hadde en fin spasertur i nye deler av byen i går på leiting etter en frisørsalong med ledig tid, og vi endte opp med å spise på et sted vi ikke visste om. Det er alltid gøy å være et sted så lenge at man føler man kjenner byen – og at folkene kjenner deg. Nå er det kanskje ikke så mye å skryte av at de kjenner oss igjen som noen av svært få hvite som faktisk bor her mer enn toppen to netter.
Vi har flyttet ut fra det fine og dyre huset vi bodde i den første uka, og har nå klart oss veldig godt på et backpacker hotell selv om de vi bodde oss var livredde for vår sikkerhet. Vi har intervjuet en haug av turoperatører og noen organisasjoner som jobber med turisme og lokale som har jobb via turismen. I dag var vi på dagstur til Arusha for å snakke med en del folk, men vi endte vel opp med å reke gatelangs da ingen av de som sa vi skulle ringe når vi var i byen tok telefonen. Jaja…
I morgen flytter vi nærmere fjellet, jeg ser frem til litt kjøligere klima og muligheter til å lage litt egen mat. Begynner å bli lei av å spise ute – selv om området her har vært gjennom mye utvikling de senere årene har det ikke akkurat poppet opp med spisesteder!
Det er deilig å være på reise, jeg storkoser meg. Så lenge antibakk, dopapir og lommelykt er i sekken er livet herlig. Det er ekstremt uforutsigbar strøm her, den forsvinner ca en gang daglig og er da ute på ubestemt tid.
Høydepunkt så langt:* Mye god mat* Søt frukt* Røde veier* Fått en klem av min bror Kristian i Moshi* Møtt en norsk dame som gjerne vil hjelpe oss med oppgaven* Lært litt swahili* Vært på stranda* Blitt solbrent (veit ikke om det er et høydepunkt, men det ar i alle fall skjedd)* Kjørt stappfull buss* Sett Kilimanjaro* Drukket friskpresset jus :)
Det er varmt, sola steiker og brenner meg i nakken. Veiene er humpete og røde, og kvinnene rundt meg bærer ting på hodet. Barna spaserer forbi i skoleuniformer, og bussene er stappfulle av mennesker, men de er aldri fulle. Bananer er å se over alt, og alle jeg går forbi smiler til meg og vil gjerne hilse. Mennene sitter i klynger under trærne mens de snakker og tar livet med ro.
Det er sånn jeg har sett for meg Afrika, det er sånn jeg trodde Tanzania skulle være. Og Tanzania er sånn, det er bare det at Tanzania er så mye mer også. Alle veiene er ikke røde og humpete, hovedveiene har nesten norsk standard og det er fullt mulig å kjøre fort!! Huset jeg bor i for tiden er et flott hus med en fin hage, og Moshi (byen jeg er i) minner om andre små byer jeg har vært i før. Bilparken har imponert meg, det er færre gamle biler her enn jeg hadde forstilt meg. Mange har nye, fine biler.
Menneskene her har virkelig forstått hvordan de skal utnytte det vakre landet de bor i. Det er turoperatører over alt som vil ta deg med på Safari eller på Kilimanjaro. Til nå har jeg sett svært få mennesker som tigger eller er tydelig fattige, de fleste i sentrum av Dar es Salaam og Moshi har hatt noe å sysselsette seg med. De syr klær, selger suvenirer eller frukt, lager sko og smykker, selger Chapati (lefse) eller Samosa (kjøttedeig innbakt i brød).
På bussturen mellom Dar es Salaam og Moshi fikk jeg se mye typisk Afrikansk landsbygd slik jeg alltid har sett bilder av. Jordhytter med stråtak, magre kuer og kvinner med store vannbøtter på hodet. Det er mange som lever slik her i landet, og det er mange som sliter med fattigdom, lite penger og mangel på nødvendigheter som mat og rent vann – Tanzania er fortsatt et av verdens fattigste land. Det er viktig å huske på dette, men det er også viktig å huske på at det er mange som ikke har det sånn også. Det er viktig å huske på at det er mange i dette landet som jobber for at Tanzania skal komme seg opp og bli rikere. (Hadde det ikke vært for den enorme korrupsjonen ville det ikke tatt så lang tid heller, Tanzania er et land med enorme rikdommer og store potensialer!).
Det har vært ni innholdsrike dager, tiden går fort. Jeg storkoser meg med afrikanere og swahili og jeg gleder meg til å finne ut hvordan turismen påvirker lokalsamfunnet. Det er kjempe spennende å være på feltarbeid, og vi kommer stadig i kontakt med nye mennesker. Jeg håper alle dere der hjemme som leser dette har det bra!
Kwaheri! Hadet!
Noen bider:
Mary og Lena på tranda, South Beach utenfor Dar es Salaam. En deilig dag med litt for mye sol! (Sondag 2.2)
På dagstur til Marangu, den lille landsbyen ved foten av Kilimanjaro. Her er vi i Marangu ”sentrum”. Vi på ”Amsterdam Shopping centre” (Det er trolig de stoffstykkene i bakgrunnen som har gitt stedet dette navnet!) (Fredag 6.2)
Det har vaert noen innholdsrike dager, med mange inntrykk selv om jeg forsatt foler at Afrika er fjernt. Folelsen av aa vaere et sted jeg har hort og lest saa mye om er merkelig, og det maa noen dager til for jeg kan innta alle inntrykk – foreloping foler jeg at det gaar paa autopilot! Det var en merkelig folelse aa gaa av flyet… fra skitur og minusgrader paa torsdag var det en fuktig og varm nattluft i Dar es Salaam som motte meg litt over et dogn senere. At t-skjorten skulle klistre seg til huden og kroppen skrike etter vann er en folelse som var noksaa fjern tidligere denne uken. Men det er helt frantastisk – og helt anderledes. Selv om jeg har vaert mange forskjellige steder for og bodd paa mange noksaa enkle steder er det rart hvor fort vant man blir til luksusen og materialismen hjemme I Norge. Jeg maa innromme at det ble lite soving den forste natta, og det var ikke bare grunnet varm luft men ogsaa paa grunn av en vifte I taket som for en godt vant nordmann virket rimelig usikker. Men selv om mye er anderledes og det er en del aa vende seg til er alt helt topp. Menneskene er helt suverene, de er saa aapne og imotekommende, jeg har aldri opplevd maken. Jeg har allerede hatt mange morsomme samtaler og faat hjelp til aa plukke ut mangoer paa markedet. Jeg er heller ikke bekymret for alle intervjuene vi skal gjore i forbindelse med feltarbeidet, vi kommer helt sikkert til aa komme i kontakt med mer enn nok mennesker. I dag har vi hatt en herlig dag paa stranda, og alle har faat en fin og skjaerende rodfarge – haaper paa at den blir gylden og brun etterhvert!!! I morgen er det slutt paa ferie for en stund, da er det ambasade og diverse andre forbedredelser for vi reiser til Moshi paa onsdag for aa starte vaart feltarbeid om turismens innvirkning paa lokalsanfunnet rundt Kilimanjaro. Det blir spennende! BILDER KOMMER SENERE!
